LUNSJTIME

  • 29.01.2015
  • 4 X

God ettermiddag!

Vil bare komme med en liten anbefaling til alle sushielskere der ute. Jonathan sushi på steen & strøm magasin serverer den beste sushien i hele verden. Dere kan jo gjette hva jeg spiser til lunsj i dag.

WE ALL NEED INSPIRATION

  • 22.01.2015
  • X

Inspirasjon til å se fremover. Til å svelge de 50 kamelene og gjøre ting man helst ikke vil. Å stå opp hver morgen istedet for å bli liggende i sengen, sammen med tankene og redselen for å aldri være bra nok. For det er den tanken som streifer mitt hode hver eneste morgen. Men jeg er nødt til å fokusere på alt det positive, selv om jeg egentlig har lyst til å grave meg ned, bare for en liten periode. På tide å finne frem de sterke sidene. De sidene andre sier er gode, og som gjør en til et fornuftig menneske. For iløpet av disse årene med opp- og nedoverturer har jeg endt opp som fornuftig. Ikke nok med at det finnes så mye godt i et liv, som så altfor fort kan bli glemt, men det er også svært sjeldent man tenker over alle de menneskene som faktisk setter pris på en. Takk Gud for at kjærligheten faktisk regjerer i mitt liv og at jeg får lov til å fly, selv om vingene enda ikke har vokst ordentlig ut. 

Jul.

  • 24.12.2014
  • 2 X

Det er vondt å innse at det faktisk er julaften i dag. Fordi jeg sitter nemmelig alene i leiligheten min i Oslo og knasker i meg Pai jeg fikk med gratis hjem fra en rask tur innom jobben. Jeg har ikke et snev av julefølelse, tross at det er hvitt på bakken og jeg må konsentrere meg for hvert steg jeg går ute. Jeg kan faktisk helt ærlig ikke huske sist jeg hadde en god jul. Fordi for meg er julen et stort kalas med mas, sorg og gaver som opprinnelig gir meg null glede. Eller vent, nå lyver jeg, for gaver er ikke så verst, selv om jeg forteller meg selv dag inn og dag ut at jeg hater gaver. Trenger jeg noe, kan jeg kjøpe det selv, for penger jeg har jobbet hardt for, slik at jeg setter mer pris på ting. For det er også noe jeg sliter med, sånn generelt hele året. 

-

Det er helt surrealistisk at 2014 snart er omme. Jeg kan sitte i flere timer og mimre tilbake på et helt forferdelig år. Det er akkurat hva det har vært, hvis jeg skal oppsummere det med ett enkelt ord. Jeg har lyst til å skylde på menneskene rundt meg, alle enkeltindivider jeg har møtt på iløpet av dette året, men jeg må nok ærlig innrømme at den eneste som har skylden for at dette året ikke ble perfekt, er meg selv. Enkelt og greit. Alt blir til hva du gjør det til selv, har jeg hørt. Synd det kun er i en alder av 19 år jeg har forstått at dette faktisk er sannhet. Måtte neste år bli bedre.

-

Tross at året har vært en stor skuffelse, har jeg også hatt tidenes beste oppturer. Jeg kan ikke unnlate å nevne det. Jeg har flyttet ut og inn i en helt ny by, sammen med en av mine aller beste venninner. Jeg har blitt forelsket igjen noe jeg aldri i livet trodde kom til å skje. Ingen har dødd fra meg dette året og jeg har funnet ut hvem som virkelig står meg nærmest i venneflokken. Det er så utrolig rart det der, at du så ekstremt fort ser hvem som virkelig er dine ekte venner når du bor i en helt annen by. Tusen takk til alle som gjør dagene mine fargerike, for hadde det vært opp til meg hadde ukene vært grå fra mandag til søndag. 

-

Jeg skal ikke sitte her å rable ned en hel novelle om hvor patetisk og psykisk hode mitt påstår seg å være. Jeg skal hjem til den familien jeg har igjen og sette pris på de. Jeg skal hjem og besøke de jeg kanskje elsker nesten høyest, som ligger trygt og sover under et hav av blomster og en stein med inngraveringer. Jeg gruer meg veldig, fordi jeg føler at jeg her i Oslo kommer meg bort fra virkeligheten og bort fra alle sorger jeg har lagt igjen hjemme. Her er jeg meg selv, her er jeg fri. Jeg ville heller sovet dagen lang eller drukket meg sanseløs, enn å se alle rundt meg skåle og le, og pynte på meg et uekte smil. 

PERSONLIGHET

  • 23.12.2014
  • X

Hva skjedde med verdiene på denne bloggen. Alt forsvant, til og med jeg forsvant. For hvem var denne bloggpersonligheten? Dette skulle være personlig. Meg.

Nakent.

Overfladisk.

Hvorfor skal jeg alltid prøve å bevise for meg selv at jeg kan ting jeg opprinnelig ikke har peiling på? Hvorfor påvirker alle menneskers kommentarer meg? Hvorfor tar jeg alle ord til meg, og ikke gjør noe med det? Hva skjedde med selvdisiplin og et klart hode?

Roser på bordet.

Hvitvin i glasset. Med isbiter.

Kvitteringene florerer, alt må markeres med enten en gul eller grønn markeringspenn.

Sengen er redd opp.

Kjøkkenet skinner.

Alle julegaver er innpakket i gråpapir med myke, røde silkebånd.

Perfeksjonist, men tør ikke si ifra.

Jeg gir meg selv et klapp på skulderen, fordi jeg valgte å ta hvitvinsflasken istedet for spriten i fryseren. Nå må jeg på butikken, for å handle inn middag. Middag for én.

Tilbake.

Les mer i arkivet » Januar 2015 » Desember 2014

Synne Eilen Bråten

19, Oslo

- Kontakt: synnebraten@msn.com

Kategorier

hits